Simensbråten IL - en klubb med historie

Kilde: Boken Fra Simonsbråten til moderne villaby (2009) skrevet av bl.a. Dag Lundeby.

Simensbråten IL (SIL) har allerede en lang historie bak seg. SIL ble etablert i 1933 på stiftelsesmøte i Fiolveien 4. På det første møte tegnet det seg ca. 40 medlemmer. Scott Stenerud var idrettslagets første formann.

Den gang var SIL ikke bare en fotballklubb. Klubben skulle dyrke fotball, langrenn og friidrett, og den ble fra starten meldt inn i Arbeidernes Idrettsforbund. Siden har medlemmene blant annet beskjeftiget seg med varierte aktiviter som bandy, hopp, håndball, tennis, orientering, kappgang og sjakk.

Den gang som nå nyttet det ikke å drive uten økonomiske midler, og det ble vanlig å arrangere basarer for å skaffe inntekter. Den første basaren ble holdt i 1934, og innbrakte ca kr. 500. Før krigen var økonomien i idrettslaget det største problemet. Kassabeholdningen var stadig i minus, og formannen måtte mer enn en gang legge ut av egen lomme. I 1939 besto posten til idrettslaget mest av regninger og purrebrev.

SIL Fotball - "Den nye start"

Mot slutten av krigen ble det startet litt med illegale fotballkamper, men den "nye starten" ble satt til 31. mai 1945 da det ble holdt møte og Hans Gran ble valgt som formann. Fremmøtet var godt og idretten hadde vind i seilene som aldri før. Noe av det første man var bekymret for, var selvfølgelig økonomien. Det ble satt i gang en innsamling blant befolkningen på Simensbråten. Takket være stor velvilje ble resultatet over all forventning. Klubben ble mange hundre kroner rikere. St. Hans-festen ga hele 300 kroner i overskudd.

Klubben hadde på denne tiden en håndskreven avis som ble lest opp på klubbkvelder. Det gikk ikke lang tid før avisen kom på trykk. "Bråtan" ble mottatt med jubel. På et klubbmøte ble det vedtatt at klubbens motto skulle være "Idrett gir styrke til daglig yrke."

Glansperioden

De siste årene frem mot 25 års-jubileet i 1958 gikk det fremover. Boligbyggingen på Ekeberg pågikk for fullt. Medlemstallet økte jevnt og trutt og veksten i klubben gjorde at man høsten 1962 gikk til opprettelse av et juniorstyre.

Lotterier og utlodninger ga godt resultat. Vellet ga et bidrag på 200 kr. til arbeidet med yngre. Rett etter krigen var det en del nyetableringer på Ekeberg. Unge barnerike familier flyttet inn i området. Dette medførte at idrettslaget opplevde en økning i medlemstallet, spesielt i en stadig økende junioravdeling på slutten av femtitallet.

Den mest suksessrike perioden strakte seg fra ca. 1956-1965. Klubben stilte i denne perioden med lag i alle klasser fra lilleputt til old-boys lag. I glansperioden var aktivitetsnivået høyt. Det ble arrangert klubbaftener på lokalet i Fiolveien 4 samt turer til Lysekil for junioravdelingen. Av sportslige suksesser kan nevnes avdelingsmesterskap i fotball for småguttklassen i 1964.

Oppløsningstendenser

Etter 1965 så man klare oppløsningstendenser i klubben. Det ble vanskeligere å stille lag i de forskjellige klassene, og ikke sjelden måtte man trekke lagene i løpet av sesongen. Denne tendensen fortsatte frem til 1970 hvor SIL kun stilte med A-lag i fotballserien. Junioravdelingen ble nedlagt, og har senere ikke gjenoppstått. Årsakene til denne nedleggingen kunne være mange. Noen av de viktigste punktene var nok mangel på ledere til å ta seg av de yngre lagene samtidig som KFUM fotball etablerte seg på Ekeberg og dermed tok over for SILs junioravdeling.

Det er to navn som bør nevnes fra denne perioden: Henry Inholm og Odd Jordstein. Det var disse som dro i gang junioravdelingen i idrettslaget. Henry fungerte som formann i SILs junioravdeling fra 1956, og som formann i idrettslaget fra 1964 til 1975. Odd Jordstein fungerte i samme periode i mange forskjellige tillitsverv bl.a. som lagleder på alle nivåer i klubben.

Fra 1970 til 1987 var Simensbråten IL kun representert med A-lag i serien. Høydepunkter fra denne perioden er opprykkene til 6. divisjon i 1974 og 1986. Oppholdene der "oppe" varte dessverre bare i en sesong. Perioden preges av at man ikke hadde naturlig rekruttering. Rekrutteringen foregikk stort sett innen bekjentskapskretsen til de forskjellige spillerne. I løpet av åttitallet mottok klubben en del "nedfallsfrukt" fra andre klubber i sognet. De fleste spillerne kom fra KFUM og Nordstrand.

Nedfallsfrukten modnet seg med årene, og ble vel heller noe overmodnet. Det foregikk en viss forgubbing i klubben som igjen førte til at aktivitetsnivået økte igjen. I 1988 ble det meldt på et old-boys lag i serien, og i 1992 ble dette supplert med et veteranlag.

Klubbens mest markante personlighet i denne perioden var nok Ole Relling. Han begynte som "stor" spiller i 1959, og hadde tilnavnet "elgen." Listen over tillitsverv er lang, og han har uavbrutt vært lagets formann fra 1975 og frem til 2010. For de fleste av dagens medlemmer er dermed Relling synonym med klubbledelsen, og uten Relling hadde ikke klubben eksistert i dag.

Kallenavn

I et idrettslag vil det alltid være forskjellige mennesketyper med forskjellige holdninger, uttrykk, væremåter osv., og de fleste i en kameratgjeng vil ofte få klengenavn. Her gjengis noen av medlemmenes klengenavn gjennom årene:

Bengen, Boms, Bonden, Børsjen, Dibbedabbe, Dillinger, Dya, Elgen, Enøye, Erta, Femåringen, Gabbi, Gene, Gerten, Gleden, Goggen, Guttemann, Kingkonk, Kjasen, Krølle, Kulhue, Lakei, Loffen, Loppa, Lulle, Marken, Mokkas, Mosse, Månen, Navern, Nussen, Osten, Porat, Potten, Purken, Rangern, Reven, Rulle, Røden, Silda, Skinka, Slintra, Snørra, Stakan, Strømpa, Tigeren, Tippen, Tiåringen, Trikkeskiltet, Tyten og Verpa.

SIL Fotball i dag

I 2009 ble klubbens A-lag re-etablert i 8. divisjon. Spillergruppen var sammensatt av unge menn i alderen 20-25, de fleste med bakgrunn fra Ekeberg- og Nordstrands-området.

Simensbråten spilte opprinnelig med hvite og røde drakter, før senere lag skiftet til hvitt og grønt. I 2009 besluttet det re-etablerte A-laget å ikle seg hvitt og rødt igjen. Ved neste generalbestilling av drakter var klubben igjen ikledd hvitt og rødt i sin helhet.

I 2010 tok Thomas Underhaug (tidl. Pedersen) over som formann i klubben, etter at Ole Relling hadde gjort tjeneste i 35 ærefulle år. Relling er fortsatt nestformann i klubben, for å ivareta kontinuiteten.

På 2010-tallet hadde Simensbråten IL på det meste fire aktive lag: ett a-lag på seniornivå (som rykket opp til 5. divisjon), ett sjuerlag på seniornivå, ett oldboys-lag og ett veteranlag. Aktiviteten i klubben var dermed større enn på lenge.

Igjen ble klubben igjen utsatt for en viss forgubbing, og det ble vanskelig å stille et fullt 11er-lag til kamp. Etter flere år i toppen av 1. divisjon 7-er ble det også vanskelig å stille et 7er-lag på seniornivå, slik at det etter hvert kun var et M33- og M40-lag igjen. Disse har imidlertid blitt stadig revitalisert av nye generasjoner lokale og innflyttere på Simensbråten.

Stor takk til Dag Lundeby.
Det lokalhistoriske utdraget over er et redigert utdrag fra hans Fra Simonsbråten til moderne villaby (2009).

2009-2012 © Simensbråten IL